De lange linjene
Tverrfaglig.no har skrevet en del om skole, og hvordan de mange oppgavene som skolen har, fordeles mellom ansatte med ulik kompetanse. Er det noen ansatte/faggrupper som blir stående med mye ansvar som de egentlig ikke har kapasitet til? På samme tid som andre yrkesgrupper ikke får brukt sin kompetanse, selv om det er mer enn nok å gripe fatt i? Dersom det er slik, hvordan påvirker det arbeidet med å bygge et lag rundt eleven?
Skrevet av: Anders Nordanger
Det nevnes stadig at laget rundt elevene skal bygges. Tverrfaglig.no tolker det slik at det betyr at de ansatte på skolen og andre tilknyttede instanser jobber sammen for at elevene skal lykkes - både faglig og sosialt. Elevene plasseres i sentrum, og laget bygges rundt. Noe som også innebærer at spillerne på laget, må gjøre hverandre gode.
De to store yrkesgruppene i skoleverket er lærere og barne- og ungdomsarbeidere. Vi lagde en enkel spørreundersøkelse* som rettet seg mot sistnevnte.
I undersøkelsen spurte barne- og ungdomsarbeiderne blant annet om hvorvidt de følte de hadde innsikt i hva andre yrkesgrupper gjorde og deres kompetanse. Dernest spurte vi om de trodde de andre yrkesgruppene hadde innsikt i hva de barne- og ungdomsarbeidere gjorde. Dette ga noen interessante svar.
Opplevd status
På spørsmål om kunnskap om andre yrkesgrupper svarte 73% av respondentene ja (17% delvis og 8% svarte nei) På den annen side svarte 52% nei på spørsmålet om hvorvidt de trodde de andre yrkesgruppene hadde innsikt i hva barne- og ungdomsarbeiderne gjorde (34% svarte delvis, og 13% svarte ja)
Vi stilte også spørsmålet; Opplever du et hierarki på arbeidsplassen din, mellom de ulike yrkesgruppene? På dette svarte 41% ja, 40% delvis, 15% nei og 2% svarte alternativet annet
81% av barne- og ungdomsarbeiderne svarer altså ja eller delvis på spørsmålet om man opplever et hierarki mellom de ulike yrkesgruppene. Videre er det verd å merke seg at på spørsmål om de føler at deres kompetanse blir sett og brukt, svarer 25% ja, mens 43% svarer delvis.
Hvorfor oppleves det slik, og hvordan påvirker dette arbeidet med å bygge et lag rundt eleven?
Vi har ikke belegg for å si at barne- og ungdomsarbeiderne er i en spesiell situasjon på dette området. Blant annet er det mange yrkesgrupper i skolen som ikke er spurt. Det vil være interessant å vite mer om hvordan eksempelvis lærerne, vernepleierne, vaktmestrene, kontoransatte, sosionomene eller andre opplever de samme faktorene.
Selv om det er mange mulige feilkilder i en liten og enkel undersøkelse rettet mot en spesifikk yrkesgruppe i skolen, så kan vi likevel anta at manglende anerkjennelse, profesjonshierarkier og lite bruk av miljøpersonalets kompetanse er vanlig.
Alle må bli hørt
Dersom elevene skal settes i sentrum, må vi jobbe strategisk med kompetanse. Hvilke oppgaver skal løses, hvem kan/skal gjøre det og hva trengs for å lykkes. Å gi kompetanseheving er bra, men det må være en plan og en veloverveid tanke bak hvordan man skal bruke ressursene som er tilgjengelig. En skole (eller skoleeier) har i de fleste tilfeller, som andre deler av velferdsstaten, begrenset med midler og må tenke helhetlig på oppgavene som skal løses. Ut fra det må ressursene til kompetanse fordeles.
Å bygge et lag på skolen, de ansatte seg imellom, kan være utfordrende. Som nevnt over, er det viktig å jobbe strategisk med kompetanse slik at disse matcher med oppgavene som skal løses. Meningene knyttet til hva som skal prioriteres vil variere. Og hvem sine meninger skal veie tyngst?
Det er avgjørende med gode og inkluderende prosesser, hvor alle ansatte, uavhengig av plassering på den faglige stigen, blir hørt og anerkjent for sine meninger og argumenter.
Resultatet bør bli en felles forståelse for hva man ønsker at skolen skal være og gjøre, hva som er viktig å prioritere ut fra den enkelte skoles situasjon - alt med lover og forskrifter som en ytre ramme. Oppnår man det, har man et godt utgangspunkt for å bygge lag rundt elevene.
De lange linjene
Utarbeidelsen av en felles forståelse for hva man som kollegium i realiteten forsøker å oppnå er sentralt på de aller fleste arbeidsplasser, ikke bare innenfor oppvekstsektoren. Det å samles om de lange linjene, samtidig som man jobber målrettet med å identifisere og løse smertepunktene på veien, vil gi resultater.
Dette er èn av tjenestene vi i Tverrfaglig.no hjelper virksomheter med. Les mer om denne og våre andre tjenester her.
Trykk her for å følge Tverrfaglig.no på Facebook. Du kan også bli medlem i Tverrfaglig.no sin ressursgruppe, som er en lukket facebookgruppe hvor det er mulig å stille spørsmål og dele informasjon med andre som er opptatt av samarbeid på tvers. Gruppen finner du her.
*Spørreundersøkelsen ble publisert på Tverrfaglig.no og i ulike grupper for barne- og ungdomsarbeidere på Facebook.
124 personer svarte.
