NAV-kontorets rolle i å motvirke ungt utenforskap – proaktive og reaktive tilnærminger
I Tidsskrift for velferdsforskning nr. 2 2023 er det en artikkelen om NAV-kontorets rolle i å motvirke ungt utenforskap. Det vises til at antallet unge uføre i alderen 25-29 har doblet seg i perioden fra 2015 og frem til 2020, en økning fra 4,7% til 9,4%.
Skrevet av: Anders Nordanger
Forfatteren har sett nærmere på hvilken tilnærming 18 ulike NAV-kontor har til oppfølgingen av unge. Hovedfunnet var 2 ulike tilnærmingen, den proaktive og eller den reaktive tilnærmingen:
Proaktiv: tidlig innsats og å være i forkant av utfordrende hendelser på skolen eller arbeidet.
Reaktiv: å iverksette tiltak etter at prob- lemet har oppstått, f.eks. frafall fra skolen, arbeidet eller annet.
Noen av NAV-kontorene beskrev at de gjorde begge deler og blir av forfatteren definert som å ha hybride tilnærminger.
I oversikten til høyre (tabell 1) kan vi se hvilken tilnærming NAV-kontoret har og hvilken profesjonell bakgrunn lederen har.
Den proaktive tilnærmingen beskrives slik:
Den proaktive tilnærmingen kjennetegnes av at NAV-kontoret jobber med unge ned til ung- domsskolealder. NAV-lederne er ikke opptatt av å avgrense NAV-kontorets ansvar til å starte når ungdommen er 18 år, men er klare på at deres ansvar og arbeidsoppgaver hører sam- men med resten av tjenesteapparatets innsats. De strekker seg langt utover inntektssikring og arbeidsmarkedstiltak ved at de f.eks. gjerne er ute og holder informative foredrag om økonomi og arbeid til ungdommer ved slutten av ungdomsskolen og starten av videregå- ende skole.
Innen forebyggingsdimensjonen beskrives et konkret og målrettet forebyggende arbeid for å hindre at ungdommen blir avhengig av NAVs tjenester og ytelser. Tidlig innsats i sam- arbeid med andre relevante tjenester fremheves som en viktig prioritering for å forebygge langvarig utenforskap eller at problemer (f.eks. innen rus og/eller psykisk helse) utvikler seg slik at det blir vanskelig å håndtere i senere alder.
Dette illustreres blant annet i følgende sitat:
«Så målet er jo å jobbe forebyggende, stoppe uheldig utvikling så tidlig som mulig. Forene alle gode krefter i kommunen og sette inn et større støt for, om mulig, å begrense både skadeomfang og få folk på rett kjøl så tidlig som mulig.» (NAV-leder 5)
Den reaktive tilnærmingen beskrives slik:
Den reaktive tilnærmingen kjennetegnes av at NAV-kontoret primært retter seg mot ungdom- mer over 18 år. I flere av tilfellene poengterer lederne eksplisitt at de ikke har noe med ungdom- mene å gjøre før de fyller 18 år, da ansvaret i tidligere alder anses å ligge på andre tjenester. Flere beskriver at NAVs jobb med ungdommer består i å få dem tilbakeført til skolen eller jobben etter at de har falt utenfor, og/eller å sikre dem inntekt i form av ytelser. NAV-lederne beskriver forsøk på å avgrense NAVs ansvarsområde overfor samarbeidspartnere og tegner klare grenser for hva de mener NAV skal gjøre, og hva de mener andre tjenester skal gjøre. Dette kommer blant annet frem i intervjuet med NAV-leder 8, som forteller at andre kommunale tjenester gjentatte ganger har invitert NAV inn i samarbeid om ungdommer, men at NAV-leder 8 har avslått det fordi det ikke ble ansett å være en del av NAVs ansvarsområde.
Når det gjelder kontaktvei, opprettes kontakt primært når ungdommen selv henvender seg til NAV på nav.no eller ved søknad om ytelser. Dette fanges opp i hvordan informantene prater om at de kommer i kontakt med ungdommene, ved uttalelser som (og gjerne i gjentakende form):
Når de kommer til oss ...
Når de havner på NAV ...
Når de blir registrert hos oss eller søker ytelser ...
I den grad de snakker om forebygging, er det i form av at det ikke jobbes forebyggende på grunn av ressurser, at det ikke anses å være NAVs ansvar, eller at det er behov for økt forebyg- gende arbeid. NAV-lederne gir altså ikke uttrykk for å være en del av et forebyggende arbeid, verken i samarbeid med andre tjenester eller av eget initiativ. I flere av intervjuene kommer det frem at NAV kommer for sent inn når ungdommen har blitt 18 år, fordi problemet (f.eks. rusavhengighet, psykisk lidelse eller inaktivitet) da har utviklet seg til en slik alvorlighetsgrad at det er vanskelig å bistå ungdommen til arbeidsrettet aktivitet. Flere av informantene kaller dette «repareringsstadiet».
Den reaktive tilnærmingen illustreres gjennom følgende utdrag fra intervjuet med lederen på NAV-kontor 8:
«Vi kunne sikkert drevet med mye forebyggende arbeid, men vi har ikke noen ressurser til det, for alle ressursene vi har, er jo i utgangspunktet gitt oss ut fra mengde brukere, for eksempel. Det betyr at når alt er basert på enkeltvedtak, så må du behandle hver enkelt. Mens jeg tror mange kunne tenkt seg at vi hadde en stor sånn forebyggende pott som vi kunne brukt litt her og der, som vi ikke trengte å ha enkeltvedtak bak.» (NAV-leder 8)
I tabellen til høyre (tabell 2) viser en oppsummering av dimensjonene, variasjonene og hvordan de fordeler seg mellom den proaktive og reaktive tilnærmingen, samt hvilke variasjoner som kan være enten proaktive eller reaktive avhengig av innhold.
