Den gordiske knuten var etter segna ein innvikla trylleknute i Zevs' tempel i Gordion. Knuten var på ei vogn som hadde tilhøyrt ein kong Gordios, og det heitte at den som løyste knuten, skulle bli herre over Asia. Det blir fortalt at Aleksander Den Store i 334 fvt. hogg over knuten med sverdet sitt, derav uttrykk som «Aleksanderhogg» eller «å løysa den gordiske knuten. Dette sier Store Norske Leksikon om begrepet gordisk knute.
Vi har ingen Aleksander som med ett hogg kan løse den den gordiske knuten som felleskapet vårt står overfor; å drive oppbyggende arbeid av enkeltmennesker som trenger hjelp og støtte. Det løses ikke av ett enkelt hogg, eller èn enkel justering av hjelpeapparatet vårt. Det er en kompleks problemstilling som krever innsats på flere nivå, men som jobber mot det samme målet.
Hvem har ansvar?
Finansiering av de tjenestene som skal hjelpe og støtte de som trenger det, er dessverre i stor grad kun finansiert for å løse egne avgrensede oppgaver. Tid og ressurser til å se utover eget fagområde er begrenset. Når det i tillegg ofte mangler en koordinerende instans med muligheter og vilje til å stille konkrete krav til andre aktører kan det oppstå blindsoner i den langsiktige oppfølgingen.
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) er interessant i så måte.. Lovens §1 (lovens formål) sier følgende:
Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.
Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
Videre sier lovens § 13 at:
kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for at formålet med loven blir oppnådd.
Bestemmelsen i § 13 sier at det er krav om samarbeid med andre aktører dersom det er nødvendig for å oppnå lovens formål. Hvordan man oppnår formålet er sentralt, og noe det kanskje fokuseres for lite på.
Langsiktighet
I følge NAV kommer det interessante endringer i 2023 når det gjelder arbeidsmarkedstiltak og fokuset på det langsiktige målet. Da skal man bevege seg bort fra fokus på utprøving i arbeid (kortsiktig løsning) og i stedet konsentrere ressursene mot å få varig tilknytning til arbeidslivet.
Det er et steg i rett retning. Og det vil kreve et bredt spekter av samarbeid med andre aktører. Arbeid er viktig. For å kunne klare å stå i arbeid over tid, er det mange andre elementer i livet som må være på plass også. Ikke bare et oppmøtested hver morgen.
Noen sentrale spørsmål:
Hva skal vi oppnå på lang sikt?
Hvem har ansvar?
Hvem kan gjøre hva?
Hvordan er flyten/overgangen mellom tjenestene?
Hvem skal betale?
Hvordan skal vi sikre samarbeid over tid?
Blir du med å lage ordsky om hva skal til for å lykkes med samarbeid på tvers av fag og sektorer? " Du kan gi opptil 3 svar. Skriv dine innspill her.
