Oppgavedeling i oppvekst

Tromsø Kommune annonserer på sine nettsider at de søker etter miljøterapeuter/miljøarbeidere på sine ungdomsskoler. 6 i tallet. Styrking av det sosialfaglige arbeidet er veldig positivt. At kommunen ikke ser seg blind på utdanningslengde er også et veldig viktig signal om hva det handler om.  

Oppgavedeling innenfor velferdstjenestene våre blir viktigere. Eller rettere sagt, det har alltid vært viktig. Det som nå er under oppseiling, er en økende forståelse for nødvendigheten av å bruke hverandres ulike kompetanse for å løse komplekse og gjenstridige problemer i ulike sektorer.

Helsesektoren har vært tidlig ute, gjennom oppgavedeling mellom spesielt sykepleiere og helsefagarbeidere. Nå ser også oppvekstsektoren at en annen organisering kan frigjøre tid gjennom å la ansatte gjøre det de kan best.

En vellykket utvikling av oppvekstsektorens bruk av ressurser går gjennom det kommunale trepartssamarbeidet og det lokale partssamarbeidet på den enkelte skole. Med myndiggjorte tillitsvalgte, verneombud og ledere som våger å bruke tid og ressurser på å utvikle skolen sin. Med støtte og forankring i det kommunale trepartssamarbeidet. 

Profesjonskamp, manglende forståelse for hverandre og en slagside når det gjelder fordeling av opplæringsmidler er ikke uvanlig. Saken er at det ikke løser noe, men snarere forsterker problemene.

Vi har tidligere aktivt spredd en stillingsannonse fra Garnes Barneskole i Bergen som reflekter et syn på at elevenes hverdag er et ansvar for alle ansatte. I stillingsannonsen for renholderstilling ved skolen var det spesifisert at en av oppgavene er å jobbe for elvenes psykososiale miljø. Dette er ikke renholdernes primæroppgave, men det viser en anerkjennelse av alle ansattes viktige bidrag til helheten.

 Skolen er en helhet, og alle som jobber der bør ha det samme målet for øyet. Og ledelsen må bruke den enkeltes kompetanse som en ressurs i det laget.

 Lærere, rektorer, rådgivere, miljøterapeuter, helsesykepleiere, avdelingsledere, renholdere, sosiallærere, vaktmestre, assistenter og barne- og ungdomsarbeidere er det for en grunn. De er der for elevene, og da må alle jobbe hardt for å anerkjenne og støtte sine kollegaer. Uansett hvilken rolle man har i laget rundt elevene.