Tverrfaglighet og sosial bærekraftighet

Tverrfaglig samarbeid innebærer at flere yrkesgrupper samarbeider for å ivareta pasienter/brukere med sammensatte behov.

FNs 17 mål for bærekraftig utvikling innen 2030 defineres på følgende vis; verdens felles arbeidsplan for å imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjon skal få dekket behovene sine (fn.no)

Skrevet av: Ingrid Ulheim

Målene innehar tre dimensjoner; miljø, økonomi og sosiale forhold. Denne artikkelen vil se på kommunestørrelse i sammenheng med tverrfaglig samarbeid som virkemiddel for å fremme sosial bærekraft. Tillit eller mangel på tillit til myndighetene vil særlig vektlegges.

Bærekraft mål 3 slår fast at helsen vår påvirkes av miljø, økonomi og sosiale forhold - og videre at god helse er en grunnleggende forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensiale og for å bidra til utvikling i samfunnet.

Delmål 10.2 i bærekrafts mål 10; Mindre ulikhet er ««Innen 2023 sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status.» Likevel er det slik at forskjellen mellom fattig og rik har økt siden 1980-tallet, og i 2021 befant 11, 3 % av barna i Norge seg i en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter.

Barnets beste som grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som gjelder elever er tatt inn i ny opplæringslov, se § 10-1, som tredde i kraft 1.august 2024. Dette ses i sammenheng med reglene i Grunnloven § 104 andre ledd og barnekonvensjonen artikkel 3. Sosial bærekraft i et samfunn avhenger blant annet av barns levevilkår: sosialt bærekraftige samfunn handler om samfunn preget av tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljø (Fhi.no)

I Norge har de fleste barn gode levekår, men det er en sosial gradient, altså at fordelingen av helse med tanke på de sosioøkonomiske lagene følger et trappetrinns mønster. Dess høyere sosioøkonomisk status barn og unges familien har, dess bedre helse og lavere dødelighet, ifølge rapporten Levevilkår og helse i barndommen: hva kan kommune gjøre? som er utarbeidet av Bekken, Dahl &van der Wel ved Høgskolen i Oslo og Akershus, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Ser vi på bærekrafts mål 16: Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner, finner vi at tillit er en variabel det pekes på.

La oss ta for oss delmål 16.6: utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivå. Det norske samfunnet kjennetegnes av høy grad av tillit, gode velferdsordninger og et velorganisert arbeidsliv., vises det til her.  

Rapporten fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) Tilfredshet med det offentlige og tillit peker på en nedgang i tillit til myndighetene. Sosial tillit, altså tillit til folk flest, og tillit til institusjoner påvirker hverandre. Hva skjer når store hendelser og utfordringer inntreffer hvor tilliten settes på prøve? De med høy grad av tillit faller noe mer. Hvordan fordeler tillit seg generelt?

Gruppen med lav tillit er overrepresentert av menn og de yngste og underrepresentert av personer med høy utdanning. Hva påvirker så tilliten til myndighetene? Ifølge rapporten avhenger tillit av opplevelsen av myndighetenes kompetanse. Så hvordan myndighetene ivaretar ulike samfunnsoppgaver kan i varierende grad forklare tilliten.

Komplekse saker krever komplekse løsninger. Utfra et faglig ståsted om at mennesket og dets utfordringer oppstår i interaksjon og under forutsetninger eller mangel på, vil utfordringer kreve ulike perspektiv og vinklinger. Metodikk for å møte og jobbe med dette kalles tverrfaglig samarbeid. Oppvekstsektor og helsesektor er et eksempler på områder dette er nødvendig.

Rapporten Størrelsen teller utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Akademikerne, konkluderer med at mangel på høyt utdannede fagpersoner i kommunene rammer alt fra psykisk syke til klima og natur.

Mange kommuner strever med å etablere attraktive fagmiljøer for personer med høyere utdanning. Fagmiljøer vokser i takt med kommunestørrelse. Figur 3-1 fra rapporten viser hvilke utfordringer kommunene ser som særlig relevante fremover med tanke på utfordringer.

Mangel på personell og/eller kompetanse nevnes av svært mange kommuner. Kommunene har også en omdømmeutfordring. Bemanningsproblemet er sammensatt og det pekes blant annet på rekrutteringsvansker, samt utfordringer med å beholde ansatte. Omdømme kan muligens spille inn når fagpersoner skal velge yrkesplass. Et godt omdømme skaper tillit. Innbyggernes oppfatning av kommunens omdømme bygger på tillit til lokalpolitikere og kommuneadministrasjon, jamfør kommunal. rapport, 11.08.2010.

Økende behov for tverrfaglig samarbeid er det langt færre som peker på. Likevel nevner flere kommuner behovet for at komplekse oppgaver har behov for tverrfaglighet. Hva årsaken til at det ikke er høyere prosentandel av kommune som peker på det økende behovet, kan være flere. Kommuner opplever at de har tilstrekkelig med tverrfaglig kompetanse og samarbeid. En annen forklaring kan være at kommuner ikke ser nytten av tverrfaglig samarbeid.

Dersom målet er attraktive fagmiljøer vises det til hvilke faktorer som skaper nettopp dette. Figur A i rapporten Størrelsen teller illustrerer beskrivelsen av attraktive fagmiljøer i kommunene.

En faktor her er store fagmiljøer. Størrelse teller tar som nevnt for seg mangel på kompetanse og/eller personell. Bemanningsproblemet er som vist til tidligere sammensatt og det pekes blant på rekrutteringsvansker, samt utfordringer med å beholde ansatte.

Kvaliteten på oppgaveløsningen er lavere i små kommuner slås fast i rapporten. Funnet underbygges av Pedersen mfl. (2022A). Det vises til disse sammenhengene:

  • Jo mer perifere kommuner, desto lavere grad av lovoppfyllelse

  • Jo mindre kommuner, desto lavere grad av lovoppfyllelse

  • God økonomi kan til en viss grad kompensere- men ikke fullt ut- for de to effektene av sentralitet og størrelse

Rapporten Størrelse teller finner at kompetansemangelen går utover tjenestene til de i samfunnet som er mest sårbare og trenger hjelpen mest.  Utfordringene er størst innenfor små tjenesteområder som krever spesialiserte og tverrfaglige fagmiljøer for å tilfredsstille lovkrav og lever kvalitet. Rapporten kommer også med tre konkrete forslag til å bedre situasjonen; å etablere uformelle samarbeid mellom kommuner, i større grad tilrettelegge for karriereutvikling og videreutdanning samt tilrettelegge for kompetanseoverføring fra privat sektor.

Kommunesammenslåing og interkommunalt samarbeid vil være aktuelle tiltak her. Rapporten finner at ansatte i små kommuner som samarbeide med andre kommuner er mer tilfredse med oppgaveløsningen enn de som ikke gjør det.

Utfra dette er det grunn til å slå fast at samfunnsutvikling avhenger av fungerende tverrfaglig samarbeid. Hofstad (2017) Bergem (2019) sier at sosial bærekraft og folkehelse handler om å fremme en samfunnsutvikling som:

  • setter menneskelige behov i sentrum

  • gir sosial rettferdighet og like livsjanser for alle

  • legger til rette for mennesker som bor i lokalsamfunnet, kan påvirke forhold i nærmiljø og ellers i kommunen

  • legger til rette for deltakelse og samarbeid

Her er fire mål viktige for å planlegge sosiale bærekraftige lokalsamfunn: - at innbyggerne har god tillit til samfunnet og hverandre, -har tilgang til arbeid, utdanning og gode nærmiljø, - at de føler at de hører til,- og at de opplever trygghet.

Små kommuner kjennetegnes blant annet ved at de nettopp er små. Det er færre innbyggere og færre fagpersoner. Men er det færre utfordringer? Tverrfaglig samarbeid ble beskrevet som en metode for å løse komplekse oppgaver. Det fordrer høy grad av tillit og godt samarbeid. Tiltro til systemer og myndigheter. Dersom dette ikke fungerer, vil tverrfaglige rupturer kunne oppstå. Tverrfaglige rupturer velger jeg å definere som tverrfaglig brist. Det innebærer mangelfullt og/eller skjørt samarbeid. Flere tverrfaglige rupturer vil igjen kunne lede til tverrfaglig skade som ytterste konsekvens. Små kommuner med få fagpersoner risikerer å komme til kort.

Sosiale bærekraftige lokalsamfunn kjennetegnes blant annet ved tillit til myndighetene og hverandre.

For å styrke tilliten kan følgende satsningsområder og tiltak være aktuelle:

  • Hente inn ekstern kompetanse med tanke på fagkompetanse i det tverrfaglige arbeidet

  • Utvikle et godt ytringsklima i kommunen. Her er ledere/enhetsledere sentrale brikker

  • Åpenhet med tanke på politisk arbeid, avgjørelser og prosesser.

  • Samarbeid med andre kommuner

Basert på funn i rapporten Størrelse teller angående økende behov for tverrfaglig samarbeid, mener jeg det er grunn til å stille seg spørsmålet om alle små kommuner erkjenner utfordringer de reelt har.

Kilder:

  • Levevilkår og helse i barndommen: hva kan kommune gjøre? Bekken, Dahl &van der Wel ved Høgskolen i Oslo og Akershus, på oppdrag fra Helsedirektoratet

  • Nærmiljø og lokalsamfunn for folkehelsa. Sluttrapport frå evaluering av prosjektet Kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse. Volda, Høgskulen i Volda. Rapport nr. 95/2019, Bergem, R med flere (2019)

  • Folkehelse og sosial bærekraft. En sammenligning og diskusjon av begrepsinnhold, målsettinger og praktiske tilnærminger. NIBR-rapport 2017:5

  • Tilfredshet med det offentlige og tillit, DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring)-rapport 2023:6

  • Størrelse teller, MENON-PUBLIKASJON NR.34/2023

  • Fhi.no

  • Fn.no

  • kommunal. rapport, 11.08.2010