Etter flere alvorlige episoder hvor unge utfører voldshandlinger og ran, blusser som ventet debatten om tiltak opp igjen.
I motsetning til voksne, har barn begrenset mulighet for å bryte ut av destruktive miljøer. De kan ikke flytte for seg selv, de har få (lovlige) inntektskilder og de er sårbare for press og påvirkning fra destruktive voksne.
Skrevet av: Tverrfaglig.no
I dag er den kriminelle lavalderen 15 år i Norge, og for unge lovbrytere mellom 15 og 18 år har samfunnet muligheter for å ilegge ungdomsstraff. i 1990 trådte endringen som økte den kriminelle lavalderen i Norge fra 14 til 15 år (ble vedtatt i 1987). Fremskrittspartiet ønsker nå å senke den kriminelle lavalderen og gi strengere straffer, i tro på at det vil skremme unge lovbrytere vekk fra det kriminelle miljøet de er en del av. Regjeringen på sin side. kontrer FRPs utspill med å påpeke hvor mye penger de har bevilget til politiet. (politisk kvarter 6. august 2024).
Når vi skal diskutere straff, må vi også diskutere hva vi ønsker å oppnå med å pålegge straff. Altså, hva er målet med å senke lavalderen og stramme til straffereaksjonen for unge lovbrytere? Er det hensyn til allmenn rettsoppfatning, skjerming av samfunnet, reduksjon av kriminalitet på kort sikt, reduksjon på lang sikt, eller bedre ivaretakelse av unge lovbrytere?
I en situasjon som oppleves som ute av kontroll kan det være fristende å ty til løsninger man tenker vi hjelpe på kort sikt - slik som å straffe unge lovbrytere hardere og senke terskelen for når samfunnet kan gjøre inngripende tiltak overfor den enkelte. Skal man gjøre det, må det samtidig bygges opp et system som ivaretar dem det gjelder slik at faren for tilbakefall reduseres.
Man kan finne argumenter både for og mot dagens kriminelle lavalder og straffenivået for unge lovbrytere i Norge. Noen vil hevde at lavere kriminell lavalder og strengere straffer vil øke unges ansvarsfølelse og forståelse av konsekvenser - og at straffenivået vil være avskrekkende.
Andre vil påpeke at ettersom de unge ikke er ferdig utviklet hverken mentalt eller emosjonelt og ikke fullt ut forstår konsekvensene, ikke bør holdes fullstendig ansvarlig for handlingene sine. Eller at det å bli merket som kriminell i ung alder kan ha negative langtidsvirkninger på utdanning, sysselsetting og sosial tilpasning.
Uansett hva politikerne lander på når det gjelder både straffereaksjoner og kriminell lavalder, må vi å ha et sterkt fokus på hele laget rundt barn og unge. Det gjelder både skole, kultur, fritid, politi, barnevern, familie, NAV, næringsliv og alle andre aktører som har noe med barn og unge å gjøre.
Å skulle straffe unge hardt til at de avstår fra kriminalitet er ikke tilstrekkelig for å få bukt med problemene - det må en adskillig bredere tilnærming til enn som så.
Det vil kreve ressurser i form av folk, tid og kunnskap. Spørsmålet er om vi har råd til å la være.
