Verdien av kortere utdanning i tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid

I en verden preget av komplekse utfordringer – fra klimakrise og bærekraft til helse og sosial ulikhet – blir det stadig tydeligere at samarbeid på tvers av fag og sektorer er avgjørende. Men hvordan bygger vi samarbeid som virkelig fungerer?

Skrevet av: Anders Nordanger

Ofte vektlegges formell utdanning som løsningen på hvordan vi skal arbeide med å løse komplekse utfordringer. Mer utdanning er bra, men at det alltid trengs er en sannhet med mange modifikasjoner. Mangfold, både i erfaring og utdanning, er en nøkkel til å skape helhetlige og bærekraftige løsninger.

Mangfold skaper styrke

Tverrfaglig samarbeid handler om mer enn å samle eksperter. Det dreier seg om å koble sammen unike perspektiver og kompetanser fra ulike fagfelt og sektorer. Når vi står overfor komplekse utfordringer, blir det tydelig at ingen disiplin alene sitter med hele løsningen.

Her spiller mangfoldet av utdanningsbakgrunner en avgjørende rolle. Folk med ulik lengde og type utdanning – fra doktorgrader til fagbrev, og også de uten formell utdanning – ser verden på forskjellige måter og nærmer seg problemer med ulike verktøy og sine unike perspektiver. Det er nettopp i skjæringspunktet mellom disse perspektivene at magien oppstår.

Erfaringskunnskap: En uvurderlig ressurs

Kortere utdanninger gir ofte praktisk rettet kompetanse som er umiddelbart anvendelig i virkeligheten. Dette er en uvurderlig ressurs i samarbeid der både det strategiske og det praktiske nivået må fungere sammen.

For eksempel har en fagarbeider i helsesektoren verdifull innsikt i hvordan pasientflyt fungerer i praksis, eller hvilke hindre som faktisk finnes i det daglige arbeidet. Denne kunnskapen utfyller den teoretiske dybden hos akademikere og skaper en mer helhetlig forståelse av utfordringene.

Alle må være med - 2 eksempler

Tenk et prosjekt der målet er å utvikle et nytt digitalt verktøy for å forbedre kommunikasjonen i helsevesenet. I mange tilfeller ser vi at det kun er ledere, rådgivere og IT-utviklere – ofte de med lengst formell utdanning – som deltar i prosessen. De kan være dyktige i sine felt, men uten innsikt fra de som faktisk jobber på gulvet, risikerer man å utvikle løsninger som ikke fungerer i praksis.

Hvis fagarbeidere og profesjonsutøvere, slik som helsefagarbeidere og sykepleiere, inkluderes fra starten, kan de peke på utfordringer som lett kan overses av ledelsen. For eksempel kan de avdekke at en ny app krever mer tid enn det er rom for i en travel arbeidshverdag, eller at systemet ikke er intuitivt nok til å brukes effektivt under press.

Ved å gi dem en aktiv rolle, sikrer vi at løsningene blir relevante og anvendelige – og unngår at prosjektet ender som et byråkratisk luftslott.

På skolen er lærernes pedagogiske og akademiske kompetanse avgjørende for å utvikle tilpasset opplæring og sikre at alle elever får faglig utvikling. Samtidig er fagarbeiderens praktiske kompetanse og erfaring med å forstå elevenes sosiale og emosjonelle behov helt essensiell for å realisere dette i hverdagen.

En stor utfodring er å sikre at fagarbeidernes stemme blir hørt og verdsatt i arbeidet med å utvikle skolemiljøet. Dette krever en bevissthet om at deres kunnskap er annerledes enn lærernes, men likevel avgjørende for å oppnå skolens mål.

Ved å inkludere fagarbeidere aktivt i planleggingen og evalueringen av tiltak, og ved å anerkjenne deres kompetanse som komplementær til lærernes, skaper vi en skole som er bedre rustet til å møte elevenes behov. For eksempel kan fagarbeiderne være viktige bidragsytere i tverrfaglige møter der skolen samarbeider med barnevern, PPT eller helsetjenester, fordi deres innsikt ofte fyller viktige hull i det store bildet.

Å realisere skolens formålsparagraf krever at vi anerkjenner og verdsetter alle yrkesgruppenes bidrag. Dette handler ikke bare om å jobbe sammen, men om å lytte til hverandre og integrere ulike perspektiver for å skape en helhetlig tilnærming til elevenes læring og trivsel.

Når lærere, barnevernspedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og andre samarbeider tett og bygger på hverandres styrker, kan de sammen skape et skolemiljø som ikke bare lever opp til skolens formålsparagraf, men som også gjør en varig forskjell i elevenes liv.

Demokratisering av kunnskap og beslutningstaking

Når vi inkluderer mennesker fra hele hierarkiet, skaper vi en mer demokratisk tilnærming til kunnskap og problemløsning. Dette er en anerkjennelse av at de som utfører det daglige arbeidet ofte har den beste innsikten i hvordan ting faktisk fungerer – og ikke fungerer.

Å balansere teoretisk innsikt med erfaringsbasert kunnskap og praktisk kompetanse gir mer robuste løsninger som kan implementeres med suksess.

Å inkludere alle yrkesgrupper kan gi mange gevinster, slik som at:

de som jobber nærmest utfordringene, har ofte en unik forståelse av problemer som andre overser.
et mangfold av ideer og erfaringer skaper rom for mer kreative og realistiske løsninger.
når alle nivåer av organisasjonen er involvert, føler flere seg hørt og kjenner eierskap til resultatet, noe som øker sjansen for vellykket implementering.

Veien til helhetlige løsninger

Komplekse utfordringer krever at vi ser forbi tradisjonelle hierarkier og gir alle, uansett utdanningsnivå eller rolle, en stemme i utviklingsarbeidet. Når vi inkluderer hele bredden av erfaring og kunnskap, bygger vi ikke bare bedre løsninger – vi bygger også et sterkere og mer inkluderende lag.

I Tverrfaglig.no tror vi at ekte samarbeid ikke bare handler om å jobbe sammen, men om å lytte og lære fra hverandre – både på tvers av fag og mellom de ulike nivåene i det organisatoriske hiarkiet.

Alle perspektivene er viktige - og for Tverrfaglig.no sin del er det viktig at vi ikke låser oss fast gjennom å ha en kraftig slagside av faglig felleskap når vi skal bidra med utvikling av tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.

Nettverket består derfor av folk med mange ulike faglige innfallsvinkler og erfaringsbaserte perspektiver.