Høsten 2022 lanserte Støre-regjeringen to målrettede samfunnsoppdrag i sin Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 (Meld. St. 5 (2022-2023). Et av disse samfunnsoppdragene handlet om å forebygge utenforskap blant barn og unge ved å inkludere flest mulig i utdanning, arbeid og samfunnsliv. At barn og unge skal få like muligheter til å realisere sine potensialer kan anses som en kjerneverdi i den norske velferdsstaten.
Støre-regjeringens initiativ føyer seg slik sett til en sterk tverrpolitisk vilje til å skape gode oppvekstbetingelser for barn gjennom tidlig innsats. Til tross for dette er bekymringene knyttet til barns oppvekstforhold fremdeles store: En betydelig andel av norske ungdommer gjennomfører ikke videregående skole, PISA-resultatene er ikke bedret, barnefattigdommen har økt, ungdomskriminaliteten og rusmiddelbruken blant unge er igjen økende, og andelen unge som rapporterer om psykisk uhelse er oppsiktsvekkende.
På dette seminaret ønsker vi å undersøke hvordan utenforskap blant unge kan forstås i lys av og som et uttrykk for samfunnsendringer. Vi spør: Hvordan har det seg at bekymringene rundt barns oppvekst stadig ser ut til å øke? Hvilke samfunnsendringer er denne virkelighetsbeskrivelsen forankret i? Hvem bekymrer vi oss for? Hva slags forståelser ligger til grunn for hvem vi bekymrer oss for? Og kan det tenkes at det er bekymringene/bekymringsindustrien vi egentlig bør bekymre oss mest for? I stedet for å se på hva som kan forårsake utenforskap for den enkelte vender vi på den måten oppmerksomheten mot hvordan utenforskap kan forstås som et samfunnsskapt fenomen.