Oppgavedeling i skole
Den norske skolen har høy kvalitet og mange ansatte som gjør en god innsats for at landets elever skal ha en bra skolehverdag. En hverdag hvor de både får god faglig utvikling, samtidig som den sosiale kompetansen utvikles og det psykososiale miljøet ivaretas.
Som lærerorganisasjonene påpekte under streiken så har de fått for mange oppgaver som ikke handler om undervisning. En god del av de oppgavene bør gjennomføres av elevenes lærer. På en annen side så er det sannsynligvis mulig å dele mer på oppgavene enn det som gjøres i dag.
Det finnes mange ulike yrkesgrupper i grunnskolen som driver elevrettet arbeid i det daglige. Om vi trekker vekk merkantilt personale, renholdere og vaktmestre, kan vi si at lærere, miljøterapeuter, assistenter og barne- og ungdomsarbeidere utgjør det elevrettede laget rundt eleven.
Om vi legger 2021/2022-tallene fra skolenes informasjonssystem (GSI) til grunn, så jobber det i overkant av 70.000 lærere i grunnskolen.
Når det gjelder andre yrkesgrupper så skiller dessverre ikke GSI mellom assistenter og fagarbeidere. Disse må derfor sees under ett, og utgjør 22.000 personer. Ansatte som kun jobber i SFO er ikke medregnet. Uansett er det en stor gruppe ansatte i skolen som ikke er utdannet lærere, men som har annen kompetanse som kommer elevene til nytte.
Da handler det om å sette dette i et system, og aktivt og målrettet jobbe for å utnytte de ressursene som finnes. På bekostning av yrkeshiarkier og manglende kunnskap om hverandre.
For å starte arbeid med oppgavedeling, må vi først se på hva formålet med skolen skal være. Formålsparagrafen i opplæringsloven sier følgende:
§ 1-1.Formålet med opplæringa
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.
Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.
Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.
Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.
Deretter må de ulike yrkesgruppenes kompetanse kartlegges for å finne måter å bruke den fullt ut. Det vil ta tid og det krever vilje. Resultatet kan imidlertid bli en bedre hverdag for både elever og ansatte.
Dersom vi legger formålsparagrafen i Opplæringsloven til grunn, finnes det skjæringspunkter hvor lærere og barne- og ungdomsarbeidere begge innehar kompetanse for å jobbe med målene.
I en hverdag med for mange oppgaver og for lite tid for landets dyktige lærere, kan og bør vi avlaste dem gjennom å bruke fagarbeiderne og deres kompetanse i større grad.
Det er kanskje på tide med noen prøveprosjekter på dette?
